Noen tips for deg som skal skaffe seg valp, særlig hvis det er første gang. Og forutsatt at det ikke allerede er en annen hund i husstanden.

Før valpen kommer i hus:

• Hva bør jeg anskaffe på forhånd?
  • Skaff et lett, men solid halsbånd, med tilsvarende leiebånd. Dette for å gå små turer, bli kjent med valpen, lære den noen knep som å vente på beskjed før den får gå gjennom ytterdøren, og at den ikke får frihet til å gjøre akkurat det den vil; du bestemmer. (Kan bety noe for trygghet med hensyn til å stikke ut alene, fare for å tulle seg bort, komme seg ut på trafikkert vei etc. etc.) 
  • Kam og børste for langhåret hund.
  • Teppe/lite pledd, gjerne to-tre vaskbare for å ha inne i /eller ved siden av buret når valpen er under oppsikt, og lærer å legge seg uten at buret må stenges.
  • Et passe stort bur som kan flyttes med som «soveplass/hvileplass» for valpen de første nettene og døgnene. Vær obs på at valpen vokser fort, så greit å la buret være i største laget i starten.
  • Kloklippesaks. Klipp ofte (ukentlig) og lite pr gang. Vær ekstra påpasselig hvis valpen har sorte klør, som ikke røper hvor nerven slutter. Spør oppdretter eller veterinær om råd hvis du ikke får til dette.
  • Bur til å ha i bilen.
  • Tyggeben; etter hvert som valpen vokser og får valpetenner anbefales rå margben, tyggeben av hud etc. Valpen får først valpetenner etter to-tre uker. Og starter tannfelling av melketenner rundt 16. uke. I den perioden skal det meste tygges på.

Prøv gjerne å komme en tur å se på valpene ved 5-6 ukers alder så får du et innblikk i hvordan valpene har det hos oppdretter og hvordan tispemora er overfor valpene.

• Hva bør følge med fra oppdretter?
  • Tøystykke/teppe. Med lukt fra valpekassen/moren. (Ikke vask det før du «må»).
  • Helseattest/sunnhetsattest fra veterinær. Den bør også inneholde hvor mange ormekurer kullet har fått, når siste gang, og når den bør få sin neste etter levering. (F eks etter to, fire og seks uker, når levering er ved åtte ukers alder. Be om å få vite hvilken type som er gitt).
  • Kjøpsavtale, Norsk Kennelklubbs (NKK) eller NESK (under utarbeidelse), som følger forbrukerkjøpsloven eller tilsvarende, eierbevis, stamtavle, helseattest (Ikke eldre enn uken før levering av valpen), som viser at hunden er frisk, og lytefri/skadefri. Sjekk at hunden er ID-merket og at dette er oppført i Helsebok eller pass og også er integrert i registreringsbeviset. eventuelt vaksinasjonsattest fra veterinær.*
    Vær obs på rennende øyne, hengende øyelokk, røde/irriterte øyne, halthet.

• • Litt valpefor til den første uken eller to. Avtalt porsjonsstørrelse, hvor oppbløtt, o.l. (Vurder om du ønsker å bruke det samme som oppdretter videre. Bruk helst fòr med små kuler de aller første ukene, da disse lettere tar opp vann ved oppbløting før fôring. Maten som ikke blir oppspist innen et kvarter, settes i kjøleskap, og gis med det neste måltid. (Oppbløtt valpefor surner lett i romtemperatur).  Husk at valpen vokser fort, og må gradvis ha litt større mengde pr. måltid. Vi anbefaler å gi tre til fire måltider pr dag, de første ukene.
    Det er ikke uvanlig at valpen mister matlysten noen dager etter skifte av hjem/flokk. Tilby valpen mat, ta den vekk etter et kvarter hvis den ikke spiser, og la den få den senere, f.eks. neste måltid. Vil den ikke ha da, gjør samme fjerningen en gang til. (Pass på i varmt vær, at det ikke tilbys surnet for).
  • Bruk hundefòr som er tilpasset valp i vekst, dette fôret kan brukes til valpen er rundt ett år eller litt lenger.

Bruk oppdretter som en ressurs uten å bli for intens. Flere av kommunikasjonsformene nå, gjør at man ikke blir «fanget i stadige muntlige telefonsamtaler, men kan gjøres på epost, Messenger, SMS, MMS (for bildesending), etc.  Etabler gjerne kontakt med kjøpere av kullsøsken også. En del oppdrettere eller ivrige nye eiere, lager gjerne chatte-grupper på Facebook, som er lukket eller åpent tilgjengelig.

Stell

• • Bruk gjerne en fast dag i uken for sjekk av alt, både tenner når de kommer fram, poter/klør, inne i ører, at det er tørt og rent (ikke ser rødlig og irritert ut). Hvis tvil om navlen er korrekt, eller kan ha litt brokk, ta kontakt med oppdretteren bare for å si fra. (Hvis det er minimalt, ordner det seg vanligvis etter noen få uker, men følg nøye med).
  • I tillegg til de åpenbare fordelene ved å stelle valpens pels og ivareta øye-, øre- og nesehygiene er stell en utmerket måte å gjøre deg kjent med valpens sunne hud på, slik at det er lettere å oppdage om noe er utenom det vanlige.
  • Det er også viktig at valpen lærer seg å bli håndtert fra den er liten.
  • Valpen vil på kvelden ofte få en «raptus» hvor den løper rundt og har vanskelig for å roe seg. Ta tak i valpen, sett deg på gulvet, legg valpen på ryggen i fanget ditt med hodet mot din mage. Hold fast! Den vil prøve å vri seg unna. Stryk beroligende på hundens hals, munnviker og prat med rolig stemme. Etter en stund merker du at den slapper av og spenningene slipper taket. Etter hvert kan du trene på å ta på labber, klør, tenner etc. når hunden har roet seg.

• • Sjekk sikkerheten i huset ditt. Se om det er elektriske ledninger, kontakter, lamper osv. som valpen ikke må ødelegge eller skade seg på.
  • Sjekk også at valpen ikke får tak i planter. Eksempelvis, fredslilje og julestjerne er giftige hvis de tygges på, eller inntas.

Dressur

Tren hverdags-dressur. Enhver jakthund bør ha god oppdragelse. Mange hundeeiere menneskeliggjør hunden sin. Vi liker å tro at hunden forstår alt vi sier til den, og tillegger den menneskelige egenskaper. Alt hunden gjør er egoistisk betinget fordi hunden er en superegoist, og den er kun opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for seg selv. Hunden utfører gjerne en adferd ut ifra de konsekvenser atferden får. Hunden utfører atferden fordi den mottar belønning eller korrigering.

Oppdragelsen kan og bør starte med en gang vi får valpen i hus da det er vi som overtar der hvor tispemoren slipper. Da danner vi det første grunnlaget for en god relasjon hund/eier og skaper trygghet ved å lære den grenser i kombinasjon med omsorg. Lær valpen øvelser hvor valpen må etterkomme kommandoer knyttet til hver øvelse. Slik får vi kontroll på hunden som igjen fører til at vi kan gi hunden stor frihet. For å få en velfungerende hund er det helt avgjørende at det er vi som er den styrende og setter tydelige grenser som hunden må forholde seg til. God dressur og ferdighetstrening henger sammen og er nødvendig for et problemfritt hundehold. Det viktigste er å være konsekvente. Vi må sørge for at det som blir sagt, blir gjort – hver gang. Da blir vi forutsigbare, det blir enkelt for hunden å forholde seg til oss. Hvis ikke vi tar styringen vil hunden følge sine instinkter og nedarvede egenskaper.

Det er du som skal ta initiativ til aktivitet; dressurøvelser, tur, jakt, apport etc. Da skaper du god binding og hundens oppmerksomhet rettes mot deg. Du blir den viktigste i hundens liv!

Aktivitet.

Når valpen kommer i hus ønsker vi å fortsette med den sosialiseringen som begynte hos oppdretter. Vi vil at hunden skal bli omgjengelig og glad. Vi tenker at det er godt for hunden å få leke med andre hunder og slite seg litt ut i den tro at det er god sosialisering. Mange slipper valpen på hundejorder/parker slik at de kan leke sammen med andre hunder. Hunden er et flokkdyr. Med flokk mener vi en gruppe dyr som holder sammen av ulike årsaker med definert rangordning innen flokken. Hunder på et hundejorde er IKKE en flokk. Når valpen blir sluppet løs, vil den aldri gjøre noe for «moro skyld». Vi forbinder lek med fritid, hobby og tidsfordriv. Alt en hund gjør har en funksjon. Lek er det alvorligste som finnes. Gjennom lek lærer valpene hverandre å kjenne, de trener til kamp og jakt. Dette spillet foregår i valpekassen og også på hundejordet. Hunder LEKER ikke.

Med ukjente hunder kan det oppstå situasjoner som oppleves ubehagelige for valpen. Dette kan føre til frykt eller aggresjon. Slipp valpen kun sammen med hunder du kjenner og stoler på slik at valpen får positive opplevelser.

Valpen trenger mosjon og aktivitet for å utvikle seg, kjøp gjerne noen «godkjente» leker, som er bitesikre. Dra gjerne noe mellom deg og hunden, så den får trening i det som et søsken ville vært i sånne lekeslåsskamper for å vinne «byttet». Pass på å «leke» litt, løse opp, etter hver dressur-økt.  Tennisballer kan brukes, og utstyr fra både Zoo-butikker, Felleskjøpet, Biltema, Jula etc. En gammel arbeidshanske el. kan også gjerne brukes (Apportobjekter, lekesaker, baller, og lignende).

Unngå brå belastning som å bli løftet etter albuene (Barn ønsker gjerne å gjøre det, da det er litt som å ta opp en dokke. Vis barnet hva som er riktig, løft fra helt under baken med ene hånda, og den andre rundt kroppen.
Pass også på å unngå bratte trapper og ned-stigning, opp og ned fra bur bak i bilen, de faller lett ned eller lander for kraftig ved nedhopp. Det kan skade skjelett, som hofter, albuer/skuldre. Ikke bær valpen i trapper, men ta det rolig og hjelp kun til hvis den er lang og bratt.
Gå utenom stier, variert terreng, skogbunn, jorder, grasbakker, grushauger, skogsbilveier og lignende gir styrke, balanse og spenst.  Når valpen er liten ta med en ryggsekk. Du klarer ikke å slite ut en valp på tur når den går løs, blir den sliten og trett legger den seg ned og sovner. Da kan det være kjekt å putte valpen i sekken en stund. Valpen må bruke kroppen for å trene på det den skal senere i livet. Variert trening og terreng vil styrke skjelett, bånd og muskler.

Trening på jaktlig aktivitet

Etter ca. 8-10 måneder, og med gradvis tilvenning, har valpen bare godt av trening som er nesten som jakt. De tåler mer og mer, men det er noe det er greit å passe på. Ikke bruk for bratte terreng, best er variasjon, med relativt lett framkommelighet. Og det er ypperlig å få kontakt med jaktbar fugl som ryper og skogsfugl.  Men da er vi over på der valpen er på tur til å bli jakthund, og det er lurt å lære grunndressur før de fristes til jaktturer og felling av fugl.

• Stikkord her er:
  • Gå på valpekurs for læring og sosialisering
  • Gå på kurs i dressur av fuglehunder
  • Dressurøvelser for valpen i starten bør være; kom, sitt, bli sittende og gå i bånd.
  • Sjekk raseklubbens og lokale fuglehundklubbers sider for valpekurs
  • Når valpen blir unghund, meld deg på treningssamling/anleggsparti i fjellet som arrangeres av raseklubb/fuglehundklubber med flere. Fin trening for unghunden å bli sluppet i par og lærerikt for deg som er nybegynner
  • Pass nøye på å ikke utsette hunden for smell av kraftige skudd, la ting skje gradvis. Tenk også det samme med sterk torden og nyttårsraketter, som kan skremme en uerfaren ung valp og hund
  • Tenk også over at det her og der er hoggorm som kan være uheldig for en hund å treffe på. Spør evnt veterinærer og erfarne hundefolk om forebyggende, symptomer og behandlingsmessige behov
  • For å få en god jakthund må hunden ha gode nedarvede egenskaper, men vi må også legge forholdene til rette slik at disse egenskapene best mulig skal få utvikle seg.

Jaktinstinktet – hva er det?

I jaktinstinktet finner vi flere nedarvede egenskaper.

1. Motivasjon for å finne fugl
2. Stand
3. Jagelyst

Det som er fascinerende med jaktinstinktet, er at ingen av egenskapene har noen sammenheng med hverandre. Enkelte hunder har en voldsom motivasjon for å finne fugl, men når de finner fugl har de ingen motivasjon for å jage. Andre hunder har liten motivasjon for å finne, men voldsom motivasjon for å jage når de først finner fugl. Fuglehundens standegenskap vil også utvikle seg individuelt.

Det er spesielt to egenskaper i jaktinstinktet vi ønsker at skal få muligheten til å utvikle seg når vi trener unge hunder:

1. Motivasjonen for å finne
2. Standegenskapen

• Når vi starter treningen med en unghund ønsker vi å stimulere motivasjonen for å finne, i tillegg til å se hvordan standen utvikler seg. Jagelysten i instinktet er derimot noe vi ikke ønsker at skal få mulighet til å utvikle seg. Når vi slipper en helt uerfaren hund i fjellet, ønsker vi å lære hunden at det er fugl der ute. En uerfaren hund i fjellet er som oftest ikke på jakt, men på tur. Den bruker verken vind eller biotop fornuftig. Vår jobb er å få hunden til å erfare at det er fugl i terrenget slik at de nedarvede egenskapene utvikler seg. Hundens opplevelser med fugl i denne fasen skal være utelukkende positive.
• Hvis hunden støkker eller tar stand og reiser fugl, ikke skrik sitt med en gang fuglen tar til vingene. Prøv heller å kalle inn hunden etter at den har løpt etter noen meter. La hunden så sette seg på oppfluktstedet og kommander sitt. Ikke dresser hunden i fjellet, det skal du ha gjort hjemme.

Avstandssitt er en forutsetning for RIOS (Ro i Oppflukt og Skudd)

• Forutsetningen for å kunne kreve at hunden skal forholde seg i ro når det letter fugl, er at den har en del erfaring med fugl fra tidligere, og at den er drillet i lydighetsøvelsen avstands sitt. Det betyr at når du roper "sitt" mens hunden er langt fra deg, må den reagere spontant og sette seg lynraskt ned uansett hvilken provokasjon som frister. Fuglehunden må være «hjernevasket» på denne øvelsen med sterke provokasjoner. Klarer vi ikke å få hunden til å sette seg ned når den løper etter ulike typer provokasjoner (som ikke er fugl), kan vi heller ikke forvente at den skal sette seg når det letter ryper. Tren på dette fra valpestadiet, bruk f.eks. ball når du går på tur. Kast ballen foran deg, kommander sitt. Ros når valpen setter seg. Øk vanskelighetsgraden.
• Hunden skal lære at det ikke er feil å løpe etter fugl, men det er feil å løpe etter fugl når vi sier "sitt"! Derfor skal hunden ha svært god forståelse for øvelsen før vi i det hele tatt krever noe av den i fjellet.
• Alle turer i fjellet skal være hyggelige for deg og unghunden!