OCD er en svikt i den normale omdanningsprosessen fra brusk til beinvev som foregår i knoklene under vekst. Ved en slik forstyrrelse vil det bli nedsatt vekst i et lokalt område, og brusken vil forbli brusk lenger enn normalt. Den blir fortykket og det kan opptre sprekkdannelser og hele bruskflak kan løsne som igjen fører til smerte og halthet.
Det er ingen mistanke om at frekvensen er økende, men det forekommer fortsatt en del tilfeller i året. Lidelsen har i tillegg til en arvelig faktor en vesentlig fôringsrelatert faktor. Antagelig forekommer lidelsen sjeldnere etter hvert som oppdrettere er blitt bedre opplyst om riktig fôring, der særlig for mye kalsium er skadelig.
Nedbrytende bindevevsforandringer i bånd, leddkapsler, leddflater og mellomvirvelskiver, med kalknedslag og tilstiving av leddene i ryggraden og av mellomvirvelskivene som blir smalere. Lidelsen sees relativt hyppig i korsryggen på eldre engelske settere. Hunden vil få problemer med å hoppe inn i bil og gå opp trapper. Enkelte eiere opplever at hunden plutselig ikke klarer å reise seg. Hvorvidt lidelsen skyldes arv eller den ekstreme belastningen korsryggen utsettes i ulendt terreng er vanskelig å si. Det vi skal være oppmerksom på er yngre hunder som har spondylose i store deler av ryggen. At dette har en arvelig faktor vet vi er tilfelle på Boxer, der det forekommer hyppig.
Hunder kan lide av allergi på samme måte som menneske, men hundens allergisymptomer er annerledes. Hunden får vanligvis ikke rennende øyne og nese, nysing, piping i brystet , men oftest kløe. Anlegg for allergi nedarves og mange hunder blir født med anlegg for å produsere antistoffer mot naturlig forekommende substanser som kan virke allergifremkallende, f. eks husstøvmidd, midd, pollen eller fôrstoffer. Selv om mange nedarver anlegg for allergi blir ikke alle allergikere. 75% har begynnende symptomer før 3 års alder. Ved gjentatte hudinfeksjoner (f.eks. ørebetennelser, labbeslikking/biting og eksem) bør hunden utredes for allergi. Det er selvsagt viktig at hunden utelukkes for parasitter først, da en parasittinfeksjon vil kunne gi falsk positivt resultat. For fôrallergi finnes det ingen test bare eliminasjonsmetoden, der en starter med et lite allergifremkallende fôr som absolutt eneste for i 6-8 uker og hvis hunden blir bedre, kan man tilsette en og en proteinkilde og se når hunden får symptomer tilbake. Det er vanlig at dette utføres før en eventuell allergiutredning, men det avhenger litt av hundens symptomer. Det er to måter å teste for innendørsallergener (Husstøvmidd, lopper etc) og utendørsallergener (Pollen, gress, bjørk etc) enten ved en blodprøve eller ved en prikktest i huden. Det er viktig å være klar over at både en blodprøve og en prikktest på huden bare er et hjelpemiddel for veterinæren til å stille diagnosen. Positive svar vil være til stor hjelp, men negative svar utelukker ikke allergi! I Storbritannia er Atopisk dermatitt (allergi) veldig utbredt på engelsk setter. Vi ser dessverre også her i landet et økende antall allergiske hunder. Lidelsen er vanskelig å behandle og kan være veldig plagsom for både eier og hund.