Norsk Engelsksetterklubb

Sun12172017

Oppdatert01:26:58 PM

Oppsummering av PRA-møte i NESK 10. juni 2014

Det var om lag 60 personer som hadde funnet veien til Skytterkollen. Birgit Ranheim ønsket velkommen til informasjonsmøte i NESK vedrørende PRA, og orienterte kort om sykdommen, NESK sitt kynologiske ansvar og om forslaget fra Bjørn Watle fremmet til generalforsamlingen i 2015. Les Birgit sitt innlegg her.

Forslaget lyder:

  1. Registreringsrestriksjonene som er pålagt påviste PRA-bærere oppheves
  2. Kravet om PRA testing av ES oppheves, og resultatene fjernes fra DogWeb

Kritikerne av vedtaket som ble fattet på Generalforsamlingen i 2012 mener at PRA ikke en sykdom som er tilstrekkelig alvorlig til at man bør selektere avlsdyr basert på en bærerstatus. Til støtte for dette argumentet hevdes det at sykdommen opptrer sent og har liten betydning for hunden. Det stilles også spørsmål ved estimatet for antall bærere av det sykdomsfremkallende genet, siden det hevdes at få dyr blir syke. Videre mener kritikerne at gode og meritterte jakthunder, og spesielt hannhunder, brukes for lite i avlen, fordi fokuset på helse og særlig PRA dominerer.

Forsvarerne av vedtaket mener at PRA er en sykdom som er så alvorlig for hunden at man må ta hensyn til den i avlsarbeidet. De mener sykdommen er underdiagnostisert, og at det er et betydelig problem for hunder som blir blinde også i voksen alder. Det fremheves at avlen også må fokusere på helse, i tillegg til prestasjoner og at det ikke er et vesentlig problem for ES som jakthundrase at en ikke lenger kan pare 2 bærere slik at ingen hunder utvikler sykdommen.

Det ble også orientert om at det ikke finnes et dødsrisiko- eller sykdomsregister for hund i Norge, slik at det ikke er mulig å få sikre tall på noen døds-eller avlivingsårsak hos hunder.

Det ble informert om at møtet ble tatt opp på tape for å sikre at medlemmer over hele landet kunne informeres om innholdet i debatten. Birgit Ranheim introduserte ordstyrer Anne Cathrine Frøstrup.

Frøstrup presiserte betydningen av at klubbens medlemmer setter seg inn i problematikken slik at de best mulig kan ta standpunkt til spørsmålet før det kommer til behandling på neste generalforsamling. Frøstrup gav deretter ordet til fagpanelet:

Hans Christian Axelsen fra styret i NESK redegjorde for bakgrunnen for vedtaket som ble fremmet for generalforsamlingen i 2012. Basert på fremlagt informasjon fra faglig ekspertise ble forslaget enstemmig vedtatt. Axelsen presiserte at det er styrets plikt å følge opp og implementere vedtak fattet av generalforsamlingen.

Astrid Indrebø fra NKK innledet med å presisere at målet med vår avl skal være å avle funksjonelt friske jakthunder. Målet er ikke å utrydde PRA-genet, men å unngå at det fødes valper med PRA-sykdommen. Nettopp denne veien har NESK valgt å gå. Les Astrid sitt innlegg her.

Dette samstemmer med NKKs avlsstrategi, FCI's International Breeding Strategies og §25 i Lov om dyrevelferd. Indrebø oppfordret klubben på det sterkeste å fortsette å DNA-teste for PRA – og foreta kombinasjoner hvor minst en hund er fri for det sykdomsframkallende genet.

Ernst Otto Ropstad fra Norges veterinærhøgskole som er spesialist på øyelidelser hos hund fortalte om sykdommen og hvordan denne forløper. Av 61 engelsksettere som er henvist til veterinærhøgskolen for øyenlysning har snittalderen for når hundene blir blinde vært 7,9 år med en spredning fra 2 til 13 år. De fleste hundene som har kommet inn til øyenlysning har vært nesten helt blinde når undersøkelsen foretas. Allerede fra 18-24 mnd. alder kan det ved måling av elektriske spenninger i netthinnen hos PRA-syke hunder registreres tap av syn. Dette vil ikke være tilfelle ved andre øyensykdommer som katarakt eller grå stær. Ropstad fortalte også at atferdsendringer kan være et symptom på at hunden begynner å se dårlig.

Etter at paneldeltagerne hadde hatt ordet så oppfordret ordstyrer Anne Cathrine Frøstrup at salen skulle kommentere innleggene.

Hans Christian Olsen fortalte om sine erfaringer fra 2004 med kombinasjonen mellom NJCH Skillevatnet's Taiga og NJCH Hallråa's Boss der meget sterke jakthunder måtte avlives i tidlig alder grunnet PRA. Hans Christian oppfordret til å fortsette avlsfokuset på gode jakthunder men advarte sterkt mot å bruke bærer mot bærer.

Tom Erik Øygard gjorde rede for Gordonsetterklubbens føringer for PRA der det er krav om kjent status for avlshunder. Tom Erik presiserte samtidig behovet for at det iverksettes tiltak som stimulerer til bruk av hele populasjonen. Hans Christian Axelsen kommenterte at det ved dagens vedtak i NESK ikke er noen begrensninger på hvilke hunder som kan benyttes i avl. Det er kun kombinasjonene som er snevret inn ved at bærer ikke kan benyttes mot bærer. Det er ikke engang begrensninger knyttet til bruk av affiserte i avl. Dette er dog ikke å anbefale i stort omfang, da alle valper etter en slik parring vil bli bærere av PRA-genet.

Kristin Watle stilte seg kritisk til dagens avlsrestriksjon da utbredelsen av lidelsen ikke er kjent, og det er mange sykdommer som er like eller mer alvorlig. Hun påpekte videre at dagens restriksjon har en stor påvirkning på valg av individ og at det i dag knapt brukes hannhunder som er bærere av PRA-genet. Den praktiske konsekvens av dette blir at det avles for å utrydde genet og ikke for å videreføre variasjonene i genmassen.

Elisabeth Kallevig hadde som replikk til innlegget fra Kristin Watle at mange av hannhundene som tidligere har dominert avlen nå har avkom som er fri og som selv har prestert godt på jaktprøver. Det er således naturlig at mange oppdrettere velger å benytte disse avkommene i stedet. Det er også oppdretterne som velger hannhunder.

Med tanke på utbredelse av sykdommen repliserte Ropstad at det er store mørketall, da hans data utelukkende er basert på hunder som er henvist til ham. Det er videre ikke krav om at resultat fra øyelysning sendes NKK for registrering. 

Ingvar Rødsjø kommenterte at slik han så det var det fortsatt ønskelig med kjent PRA-status, men han støttet ikke kravet om at bærere ikke kan benyttes mot hverandre. Dette burde fortsatt vært mulig. Så fikk oppdrettere med affiserte valper enten avlive dem som valper eller selge dem med visshet om at de kunne bli blinde i løpet av livsløpet. Ingvar påpekte videre at manglende egenskaper og uønsket adferd var en større årsak til avliving enn PRA. Fra egen erfaring viste Ingvar til at det etter PRA vedtaket nesten ikke hadde vært henvendelser fra tispeeiere vedrørende hans hunder som tidligere hadde vært jevnt brukt. Ingvar brukte årets ES jakt i 2012 som et eksempel på at bærere blir valgt bort til favør for frie, og at han skjønte tispeeierne på dette. Han sa samtidig at det for ham var behagelig å slippe styret med tisper på besøk med det som det fører med seg i løpetiden. Ingvar presiserte at hans motto er at han lever for hundene og ikke av dem. Ingvar påpekte at han så mange hunder med dårlig gemytt i utstillingsringen, med at hunden var avvisende og ikke ville la seg bli tatt på av utstillingsdommer. Astrid påpekte at affiserte hunder kunne få endret adferd med svekket syn og av den grunn kunne trekke seg unna.

Marit Hennum som satt i styret i NESK da vedtaket ble fattet fokuserte på at det er tispeeierne som velger hannhund og ikke styret eller avlsrådet. Avlsrådet er et rådgivende organ som skal fremlegge informasjon og statistikk om rasen. Det ville vært feil og uetisk hvis NESK skulle underslå informasjon for at oppdrettere skulle velge annerledes.

Anne Cathrine Frøstrup stilte spørsmål til salen om fravær av sykdom er viktig for avlen.

Genetiker Frode Lindås som har vært sentral i funnet med PRA hos engelsksetteren påpekte at rasen har en stor variasjon og at gentester for CL og PRA ikke truer jaktegenskapene. Slik han ser det er det uetisk å bevisst avle hunder som vil bli blinde. For oppdretterne blir det som tidligere viktigst å finne individ med gode jaktegenskaper og prioritere at disse brukes videre i avl. Frode påpekte at det i fremtiden sikkert vil komme nye gentester som gjør det mulig å avdekke nye sykdommer/ egenskaper.

Tom Erik Øygard spurte om det ville være et problem for rasen at oppdrettere bruker frie hanner og at bærere brukes i for liten grad.

Frode Lingås repliserte at det viktigste ved valg av hannhund er bruksegenskapene. Det er viktig å prioritere avlsindivid som avler bedre hunder enn seg selv. Om PRA genet blir borte på veien er det helt OK, men det er ikke et mål med avlen av engelsksettere.

Marte Ottesen som satt i avlsrådet da vedtaket ble fattet presiserte at alle affiserte hunder på et tidspunkt vil bli blinde. Det er bare et spørsmål om tid når det skjer. Undersøkelsen av øyelyste engelsksettere viser at det skjer ved en gjennomsnittalder på 7,9 år. Til spørsmålet om omfang ble det utdypet at det i 2011 ble født ca. 8,3% affiserte hunder. Det innebærer at om lag 70 engelsksettere født dette året vil bli blinde som følge av PRA.

Terje Berntsen støttet vedtaket som ble fattet på generalforsamlingen i 2012, men kommenterte at det er et stort behov for mer kunnskap og at det er viktig at det informeres videre om sykdommen.

Arnfinn Holm stilte spørsmål ved hvorfor det er så stort fokus på testing av valpekull. Slik han ser det er det naturlig at individene først testes når de evt. skal benyttes i avl. Han fortalte videre om erfaringene fra Vorsteh-klubben når de innførte avlsrestriksjoner for blødersykdommen Von Willebrandt som har samme recessive nedarving som PRA. Von Willebrandt vedtaket i Vorsteh-klubben ble innført uten større innsigelser blant medlemmene.

Anne Cathrine Frøstrup oppsummerte debatten med noen av hovedkonklusjonene fra møtet.

  • Dagens vedtak medfører at en unngår å avle syke individ
  • For å sikre gode jakthunder i fremtiden er det viktig at hele populasjonen benyttes, også bærerne
  • Bruksegenskapene til en bærer og en fri hund er akkurat like gode og ingen av dem vil noen gang kunne bli syke av PRA

Leder i NESK Fredrik Aalerud takket for et godt møte og en konstruktiv og god diskusjon. Han oppfordret videre til at den videre debatt gjøres i saklige former uten ubegrunnede påstander og personkarateristikker. Deler av debatten som har vært på nett har vært skadelig både for klubben og dens omdømme. Den tørre hvitvinen PRA ble delt ut til paneldeltagerne som takk for innsatsen og alle ble ønsket en riktig god sommer.

Følg oss på

facebook 2015 logo detail    
 instagram